Vintersår

Vintersår er en bakteriesykdom som første gang ble beskrevet i Norge og Island på starten av åttitallet. I 1992 ble det vist at bakterien Moritella viscosa kunne fremkalle dette sykdomsbildet. Sykdommen er påvist hos flere fiskearter og opptrer over hele oppdretts-Norge. Sykdommen opptrer vanligvis i vinterhalvåret når det er lave vann- temperaturer, ettersom sårbakteriene trives best når det er kaldt i vannet. Vintersår kan forårsake stor dødelighet på stor og liten laks, og nedklassing ved slakt. Når det først er sår i huden på en fisk vil det koloniseres av en rekke forskjellige bakterier. Det kan være vanskelig å avgjøre hvilke som er årsak til såret og hvilke som er kommet til i ettertid. Moritella viscosa er imidlertid den eneste som har klart å gjenskape kliniske forandringer forenelige med vintersår i smitteforsøk. Fisk som blir angrepet av vinter- sårbakterien får store og små sår fordelt på hele kroppen. Ofte er det på langsidene de fleste sårene forefinnes, og sårene er som regel runde og tydelig avgrensede.

Nøkkelfakta

NAVN:
Vintersår		BEHANDLING:
Antibiotika kan forsøkes, men fungerer som regel dårlig
AGENS:
Bakterien Moritella viscosa		INDRE TEGN:
Bleke gjeller. Blek lever som ofte har punktblødninger, ascites, hoven milt, blødninger på nyrekapselen og i nyrekanten.
TEMPERATUR:
Under 7 grader, vinter og vår		YTRE TEGN:
Store eller små runde sår
TIDSPUNKT:
Vinterhalvåret		HOVEDKJENNETEGN:
Runde sår med skarpe kanter
FOREBYGGING:
Lite håndtering, lav tetthet i merd og størst mulig fisk gjennom første vinter		SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeraktivitet av fisk med sår
SMITTEVEIER:
Horisontalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Vaksine fungerer godt
  • Lav fisketetthet i merdene om vinteren
  • Størst mulig fisk inn i første vinterperiode
  • Godt loddede nøter med stramme notvegger
  • Storfisknøter inn i første vinter (fisk bør være over 500 gram)

ANDRE TILTAK

  • Antibiotika fungerer stort sett dårlig
  • Minst mulig håndtering av fisken


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Ytre funn ved vintesår

Fisk som får sår lekker ut vann, tørker ut innvendig og blir svekket slik at de ofte svimer.
Dette er ikke vintersår, men sår som er oppstått ved at fisken har vært i kontakt med notlinet og skadet huden. Slike sår er helt annerledes enn vintersår, og er ofte kjennetegnet gjennom at de er svært usymmetriske i utbredelse, har ujevne sårkanter og er svært overfladiske av type. De stikker sjelden dypt ned i kjøttet til fisken. De ligner skrubbsår, noe som de egentlig også er.
Man finner ofte flere runde sår på fisk som lider av denne sykdommen.
Liten fisk blir ofte rammet hardere enn stor fisk, og det kan være flere små runde sår på en enkeltfisk. Det er ofte slik at denne sykdommen rammer 0-åring første vinteren i sjø.
Dette bildet viser fisk med klassiske vintersår. Runde, dype sår med rene og tydelige sårkanter.
Den klassiske utformingen av et vintersår er at såret er rimelig rundt, at det har skarpe tydelige kanter og graver seg ned i fiskekjøttet. Det er svært sjeldent usymmetriskt i utforming.

Indre funn ved vintersår

Klassiske blødninger på leveren til en fisk som har vintersår.
Når fisken har fått store sår, så kan bakteriene spre seg til blodet, dette kalles blodforgiftning. Bakteriene blir da spredd til hele kroppen. Dette vises oftest gjennom blødninger på flere indre organer som her på leveren.