Predatorskader

Det forekommer at fisken i merdene blir utsatt for predatorer som skader fisken såpass mye at den dør. Her dreier det seg om alt fra pattedyr til fugler og fra landdyr til sjødyr. De mest vanlige predatorskadene er knyttet til fugl. Det er ofte stikkskader og det er ofte den minste fisken som er mest utsatt for slike angrep. Samtidig er det en viss trend i retning av at de merdene som er lengst unna fôrflåter/hovedarbeidsområde, er de som oftest får utfordringer knyttet til fugl. Når det kommer til pattedyrene, så er oteren ofte på plass når tilgangen på mat i sjøen for øvrig er dårlig, og dette er som regel om vinteren. Selen har ofte samme operasjonsperiode, og begge artene forårsaker stor skade på enkeltindivider. De kan begge bryte seg inn i merdene og skade enkeltfisk, samtidig som de kan forårsake panikkatferd og store skader med påfølgende sårutvikling og dødelighet på store mengder fisk grunnet kontakt med notlin.

Nøkkelfakta


NAVN:
Predatorskader		BEHANDLING:
Man skal alltid fjerne svak og døende fisk fra merdene. Slik unngår man dårlig fiskevelferd i tillegg til at man bidrar til et redusert smittepress hvis bakterier skulle få innpass i etterkant av slike episoder og forårsake bakteriell infeksjon.
ÅRSAK:
Fugl, sel og oter		INDRE TEGN:
Få gjennomgående funn på indre organer
TEMPERATUR:
Dette kan i utgangspunktet forekomme gjennom hele produksjonssyklusen. Konsekvensene blir som regel størst ved lave sjøtemperaturer når skjelltap eller hudskader kan utvikle seg til sår.		YTRE TEGN:
Forskjellige typer skader, alt etter predator. Fugl gir ofte merker etter nebb i fiskens hud, og skarv og hegre stikker fisken med et skarpt nebb som ofte til perforerende stikkhull. Oter og sel forårsaker større skader, ofte store bittskader.
TIDSPUNKT:
De største konsekvensene oppstår som regel i de kalde månedene med lave sjøtemperaturer. Når det gjelder fugl som måse, kråke, hegre og skarv, så opptrer disse stort sett på mindre fisk og på sommerstid. Pattedyrene opptrer oftest i den kalde årstiden.		HOVEDKJENNETEGN:
Skader i hud og muskulatur i forbindelse med forekomst og besøk av visse predatorer på lokalitet. Økt svimeaktivitet knyttet til fisk med skader på hud, hode og kropp.
FOREBYGGING:
Gode fuglenett og fuglenettholdere, gode rutiner og stor tilstedeværelse på lokalitet


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.