Yersiniose

Yersiniose, eller rødmunnsjuke som den også kalles, er en bakteriesykdom som historisk sett vanligvis har opptrått i settefiskfasen, og har vært sjelden å finne. I forbindelse med økning i bruken av resirkuleringsteknologi, har sykdommen de siste 5 årene fått økt betydning. Økt forekomst i ferskvannsfasen har også ført til at bakterien og sykdommen hyppigere har fulgt med smittet smolt til sjøanlegg, hvor utbrudd ofte har oppstått rett etter sjøsetting. Vanlig avgang i forbindelse med utbrudd rundt sjø- setting har ligget fra 2-5 %. Det har i 2016 og 2017 også forekommet utbrudd av yersiniose på stor fisk i sjø. I Norge ser utbruddene ut til å være regionalisert, med mange utbrudd i Midt-Norge spesielt. Disse utbruddene i sjø har ofte oppstått i etterkant av stressende operasjoner som blant annet avlusninger, og har ført til betydelige tap. Utviklingen har eskalert med over 30 utbrudd i 2017. På merdnivå er det observert dødelighet på opp i mot 30 % på fisk av alle størrelser.

Nøkkelfakta

NAVN:
Yersiniose (Rødmunnsjuke), ERM (entheric redmouth disease)		BEHANDLING:
Antibiotika
AGENS:
Bakterien Yersinia ruckeri		INDRE TEGN:
Blødninger i flere organer, i ferskvann ser man ofte en svært stor milt, i sjøvann ofte kraftige blødninger på svømmeblæren
TEMPERATUR:
7-18 grader		YTRE TEGN:
Blødninger i huden og under buken. Hovent og blodig gatt, utstående øyne på mindre fisk
TIDSPUNKT:
Fra utsett til slakt		HOVEDKJENNETEGN:
Blødninger på svømmeblæreveggen
FOREBYGGING:
Unngå utsett av smolt som er bærer av bakterien		SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeraktivitet og økt dødelighet
SMITTEVEIER:
Mellom fisk i ferskvann og sjøvann og via rognmateriale og smitte via ferskvannsinntak

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Vannbasert vaksine sammen med vanlig 6-komponentsvaksine fungerer godt
  • Minst mulig stress og håndtering, nøye rengjørings- og desinfeksjonsrutiner.
  • Antibiotika har effekt, men utbrudd kommer tilbake ved nye stressepisoder

ANDRE TILTAK

  • Redusere smittepress gjennom aktiv fjerning av svak fisk og dødfisk. Rammet fisk bør derfor tas ut av merden straks og destrueres.
  • Nøye rengjørings- og desinfeksjonsrutiner av brønnbåter og servicebåter


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Liten fisk i sjø – Indre funn

På mindre fisk i tiden etter sjøsetting vil man ofte kunne finne tegn til blodforgiftning når man åpner bukhulen. Blødninger på en rekke organer er rimelig typisk i slike tilfeller.
Svært stor og hoven milt er typisk når man har yersinioseproblematikk, og dyrker man fra nyret på en slik fisk, får man oppvekst av bakterien etter få timer. Funn av blødninger i muskelaturen er derimot noe sjeldrene.
Det man ofte kan finne på slik fisk, er markante blødninger på tarmposen og ofte i samme område som man vaksinerer fisken.

Liten fisk i sjø – Ytre funn

Får du et utbrudd av yersiniose rett etter sjøsetting, så vil det normalt sett ikke bli voldsom høy dødelighet og man kan se noen svake fisk som står inn mot notveggen spredt rundt hele merden.
Gattområdet til yersiniosesyk fisk er ofte hovent og rødt.
Når man tar opp slike svake individer, ser man ofte at det er punkt- og flekkevise blødninger under buken.

Stor fisk i sjø – Ytre funn

På stor laks over 2 kg finner man de samme hudforandringene som på mindre laks, men de er kanskje mer uttalte og spredt mer over større deler av fisken. Små punktområder med blødninger.
Blødningene i huden er ikke bare lokalisert under buken som de ofte er i ferskvann, men er tilstede også på langsidene av fisken.
Som i ferskvann er det ofte et hovent og blodig gatt å se på fisk som er rammet av yersiniose.

Stor fisk i sjø – Indre funn

Når man får yersiniose på stor fisk i sjø, finner man ofte blødninger på bukveggen.
Det mest karakteristiske funnet innvendig ved et utbrudd av yersiniose på stor fisk, er blødninger på svømmeblæren.
Denne svømmeblæren kan være oppblåst, men kan også fremstå som bare en tynn hinne som dekker over blodranden (nyret) til fisken. Her kan vi se relativt store punktblødninger.