Tenacibaculose

Tenacibaculose, også kalt snutesår er en rimelig ny laksesykdom som er blitt et økende problem i sjøfasen og forårsaker store tap i den kalde årstiden. Bakterien som forårsaker denne sykdommen ble nylig karakterisert som Tenacibaculum finnmarkense. Bakterien er trådformet og «spiser» bruskvev og ser ut til å ha spesialisert seg på å spise brusk i hodepartiet til laksen. Sykdommen opptrer kun i sjøvann og sees oftest på kalde sjøtemperaturer fra 7 grader og nedover. Snutesår sees ofte på tidlige vårutsett i mars, april og mai måned mens vanntemperaturene ennå ligger under 7 grader, og på sene høstutsett i oktober, november og desember. Når vanntemperaturene stiger over 7 grader, ser bakteriens tilstedeværelse og aggressivitet ut til å avta. Bakterien er isolert fra fisk langs store deler av oppdretts-Norge, og et utbrudd varer som regel i 14 dager på en merd. En uke med økende dødelighet og en uke med fallende dødelighet, inntil utbruddet klinger av. Har man tenacibaculum på en lokalitet under utsett, så er risikoen stor for at nye merder som fortløpende blir satt ut på samme lokalitet under et utbrudd, også får sykdommen.

Nøkkelfakta

NAVN:
Snutesår, munnråte		BEHANDLING:
Ingen, utbruddet varer som regel for kort til å behandle
AGENS:
Bakterien Tenacibaculum finnmarkense		INDRE TEGN:
Ingen spesielle
TEMPERATUR:
Under 7 grader		YTRE TEGN:
Sår i snute og hoderegion
TIDSPUNKT:
Høst, vinter og vår		HOVEDKJENNETEGN:
Oppsmuldret kjeveparti
FOREBYGGING:
Unngå håndteringsskader, størst mulig smolt		SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt antall svimere med snutesår
SMITTEVEIER:
Horisontalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Skånsom håndtering ved smolttransport
  • Vaksine er ikke tilgjengelig
  • Minst mulig håndtering av fisk etter at sjøtemperaturene har falt under 7 grader
  • Størst mulig fisk inn i første vinterperiode

ANDRE TILTAK

  • Antibiotika fungerer, men man rekker stort sett ikke å behandle før dødeligheten er over


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Funn hos liten fisk

Bakterien som forårsaker snutesår heter Tenacibaculum finnmarkense. Den er trådformet og danner ofte et gult belegg i startfasen på områder som den angriper, slik som vi ser på bildet over. Bakterien er tilstede i mange typer sår, også sammen med andre sårbakterier slik som den som forårsaker vintersår. Mange forveksler dette gule belegget som man ofte finner i sårkanter med sopp, men sopp finnes ikke i noen særlig grad i sjøvann.
Denne bakterien spiser bruskvev og har hodet til laksen som favorittsted. Hvorfor vet vi ikke. Fisk som har slike forandringer i hoderegionen vil alltid bli kategorisert som snutesår i felt.
Både kjeveparti og området rundt øynene blir rammet.
Når bakterien har vært tilstede lenge nok og spist opp nok bruskvev, vil ofte underkjeven løsne fra kjøttet og den blir seende slik ut.
Her ser vi de samme forandringene som på forrige bilde, og det er tydelig å se at fisken ser ut som den «gaper» siden underkjeven har løsnet fra kjevemuskulaturen.
Det kan dø svært mye fisk i løpet av kort tid når man får et utbrudd av snutesår. Så godt som all fisk har forandringer i hoderegionen. Det er ofte slik at et klassisk utbrudd av snutesår i en merd tar ca. 14 dager før det er over. Det er en uke med stigende dødelighet og en uke med fallende dødelighet.
Infeksjoner med bakterien Tenacibaculum Finnmarkense på stor fisk ser ofte helt annerledes ut enn på liten fisk. Her er det ikke de karakteristiske snutesårene som dominerer, men sår under buken på fisken. Her ser vi et bilde fra fisk rundt 1 kg med sår og blødninger under buken.
Store sår som er omkranset av underhudsblødninger er vanlig når stor fisk rammes av tenacibaculose.
Her ser vi nok et bilde fra en stor slaktefisk med en rekke underhudsblødninger. Det er få sår, men mest blødninger under rimelig intakt hud. Denne typen sår er rimelig typisk for bakterien når den angriper stor fisk.