PGI – Proliferativ gjellebetennelse

Proliferative Gill Inflammation (PGI) eller kronisk gjellebetennelse som det heter på norsk, er en betegnelse på en sykelig tilstand i gjellene til laks. Tilstanden fører til at gjelle- overflaten blir redusert og fisken får problemer med å ta til seg oksygen. Dette gjør at rammet fisk tåler stressfulle operasjoner og høye sjøtemperaturer dårlig. Tilstanden opp- trer oftest om høsten på fiskegrupper satt ut i sjøen på våren. Det er ingen enkeltårsak til lidelsen og flere bakterier, virus og parasitter kan bidra til å utløse disse spesielle forandringene på gjellene. Fisk som blir rammet har ofte små blærer med bakterier i epitelcellene i gjellevevet, og disse cystene kalles epiteliocyster. På folke- munne har derfor sykdommen fått navnet epiteliocystis. Bakterien C. Branchiomonas har blitt identifisert som den mest hyppige i disse cystene. Man finner imidlertid også andre bakterier, virus og parasitter på slike gjeller, blant andre viruset Salmonid gill poxvirus (SGPV) og parasitten Paranucleospora theridion. Rammet fisk står ofte inn mot notveggen, og da gjerne mot hovedstrømretningen slik at mest mulig friskt og oksygenrikt vann kan strømme over gjellene.

Nøkkelfakta

NAVN:
PGI - Proliferativ gjellebetennelse		BEHANDLING:
Ingen særlig effektive behandlingsmetoder. Forsøk med forøket oksygennivå for å redusere akutt dødelighet.
AGENS:
Oftest: Candidatus Branchiomonas cysticola		INDRE TEGN:
Ingen spesielle
TEMPERATUR:
I ferskvann gjennom hele temperaturspekteret, i sjøvann også, men mest ved høye temperaturer		YTRE TEGN:
Blasse, ofte slimete gjeller med enkelte lyse områder eller ulik fargeintensitet. Åpen munn, utspilte gjellelokk og blasse slimete gjeller på fersk dødfisk. I merder i sjø: såkalte notkikkere som står mot notveggen mot strømmen med økt gjellelokkfrekvens.
TIDSPUNKT:
Høst, spesielt august, september i sjø, i hele produksjonssyklusen i ferskvann.		HOVEDKJENNETEGN:
Redusert gjellekvalitet
FOREBYGGING:
God smittebarreiere på ferskvannsinntak i settefiskanlegg, godt mikromiljø i kar og godt screeningsprogram for overvåkning		SPESIELL OPPFØRSEL:
Notkikkere
SMITTEVEIER:
Horisontalt via vann, smitter effektivt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • God smittebarriere på ferskvannsinntak
  • Godt mikromiljø i kar under perioden i settefiskanlegg

ANDRE TILTAK

  • Ingen gode behandlingsforslag, hverken i sjø eller ferskvann
  • Stopp i fôring og økt oksygennivå i akutt fase, for å redusere dødelighet
  • Vær forsiktig under håndtering
  • Rene nøter


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Funn ved PGI – Proliferativ gjellebetennelse

Bakterien som oftest forårsaker denne kroniske betennelsen i gjellene til fisken, gjemmer seg i cyster inne i epitelcellene som vi kan se på bildet over. Siden bakterien gjemmer seg inne i cellene, er det i praksis umulig å behandle mot denne sykdommen.
Fisk med betydelige gjelleproblemer dør ofte med utspilte gjellelokk og åpen munn, akkurat som ved oksygensvikt, men dødeligheten skal føres på den faktiske årsaken, i dette tilfellet PGI.
Fisk som rammes av denne lidelsen har et stort behov for oksygen og stiller seg derfor ofte inn mot notveggen der hvor strømmen kommer inn i merden med frisk oksygenrikt vann. Vi kaller dem derfor ofte for notkikkere. Fisk med slik oppførsel er derfor karakteristiske for sykdommen.
Svekket fisk sliter med å få tak i nok oksygen og har et stort behov for tilgang på mest mulig friskt og oksygenrikt vann ved minst mulig anstrengelse. Blir betennelsen for sterk, dør fisken og vil da ofte finnes flytende med åpen munn i merden.
Fisk som er rammet av gjellebetennelse får ofte misfargede gjeller.
Av og til er det ganske lett å se at det er forandringer på gjelleoverflaten. Dette kan være både misfarging, sammenvoksninger, slimansamlinger og fortykkelser.