PD – Pancreas Disease

Pancreas disease (PD) er en alvorlig virussykdom som rammer laksefisk. I Norge er sykdommen ofte å finne på Vestlandet, mens den fra og med Nordland og nordover er mer sjelden. Dødeligheten kan være ubetydelig, men over tid er samlet dødelighet ofte høy. I Norge påviste man lenge kun én subtype; SAV3. Påvisninger i 2010 i Romsdalsområdet ble senere typet som SAV2, en subtype som ikke tidligere var påvist i Norge. De påfølgende årene hadde man en spredning av SAV2 nordover i Trøndelag. Områdene sør for Hustadvika er stort sett påvirket av SAV3. I Midt-Norge, nord for Hustadvika, påvises stort sett kun SAV2. Det foregår altså for øyeblikket 2 PD-epidemier i Norge, forårsaket av hver sin virustype: SAV 3 sør for Stadt og SAV 2 i Møre og Romsdal og Trøndelag. Sykdommen opptrer oftest første året i sjøfasen. Den fører til kroniske skader i bukspyttkjertelen (pankreas) og reduserer fiskens produksjon av fordøyelses- enzymer. I tillegg har syke individer store muskelskader som i noen tilfeller også rammer spiserørsmuskulatur. Skader i hjerte og kroppsmuskler hemmer blodsirkulasjon og påvirker svømmeadferd.

Nøkkelfakta

NAVN:
Pankreassyke, Pancreas Disease (PD)		BEHANDLING:
Ingen, spesialfôr kan redusere omfang og skadenivå
AGENS:
Salmonid alphavirus (SAV), Fam. Togaviridae, slekt Alphavirus		INDRE TEGN:
Ingen spesielle
TEMPERATUR:
7 – 18 grader		YTRE TEGN:
Ingen spesielle
TIDSPUNKT:
Første sommer og høst		HOVEDKJENNETEGN:
Økt svimeraktivitet og appetittdropp
FOREBYGGING:
Vanskelig, vaksiner er i bruk og kan redusere omfang og skadenivå		SPESIELL OPPFØRSEL:
Fisk trekker opp mot vannspeilet, står stille
SMITTEVEIER:
Horisontal via vann fra fisk til fisk

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Vaksine er tilgjengelig
  • Funksjonelle fôr som støtter opp om fordøyelse

ANDRE TILTAK

  • Ingen effektiv behandling tilgjengelig
  • Funksjonelle fôr kan avhjelpe


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Ytre funn PD

Normal atferd hos frisk fisk er at den som regel svømmer i ring rundt i merden og sjelden bryter vannspeilet. Når fisken endrer oppførsel, trekker opp mot vannspeilet og står i ro høyt i vannsøylen, kan det være et tegn til PD.
Viruset som forårsaker PD rammer ikke bare fiskens evne til å fordøye fôr, men det kan også ramme svømme- og spiserørsmuskulatur. Dette gjør at fisk som er rammet av PD ofte blir svært stillestående i vannet.
Ved et utbrudd stopper ofte matlysten opp etter en lengre periode med forutgående svært god appetitt. Fisken er deretter lite interessert i mat og blir sakte men sikkert magrere. Fisken reagerer ikke særlig på tilnærming og blir stående stille i merdene i svært lang tid, av og til i flere måneder.
Mens den står slik, stille i merden med nedsatt eller helt opphørt fôropptak, magres fisken gradvis.
Det er som regel svært få ytre forandringer på en fisk som nettopp er blitt rammet av PD.
Når det har gått lang tid siden den tok til seg næring blir fisken tynnere og tynnere og de som er verst rammet blir såkalte taperfisk. En fisk i svært dårlig hold.

Indre funn ved PD

Det er dessverre ofte få gjennomgående funn innvendig på en fisk som har fått PD. Det kan av og til sees små punktblødninger på fettvevet mellom blindsekkene på fisken.
I fettvevet mellom blindsekkene er bukspyttkjertelvevet til fisken plassert, og her oppstår det skader på grunn av PD-viruset.
Over tid forsvinner mye av bukfettet og fettet mellom tarmene til fisk som har vært syk og da sier man at fisken er kronisk syk av PD. Slik fisk blir ofte avmagret og ser tynn ut.