ILA – Infeksiøs lakseanemi

Infeksiøs lakseanemi (ILA) er en alvorlig smittsom virussykdom som kun rammer laksefisk. Sykdommen er svært alvorlig og er den fiskesykdommen i Norge med størst konsekvenser for både fisk og oppdretter, dersom man skulle få et utbrudd. I Norge får gjennomsnittlig 10 oppdrettslokaliteter per år, utbrudd av denne sykdommen. Dødeligheten kan variere fra ubetydelig til massiv, både på merd- og lokalitetsnivå. Sykdommen er en blodåresykdom og det er celler på innsiden av blodårene i hele fiskekroppen som rammes. De skadene som viruset forårsaker fører derfor til blødninger i de aller fleste organene i kroppen. Dette fører igjen til at fisken mister mye blod og derigjennom også de røde blodcellene som frakter oksygen til de forskjellige kroppsdelene. Fisk som rammes av denne sykdommen dør som regel i løpet av kort tid etter at infeksjonen har startet, på grunn av sirkulasjonssvikt.

Nøkkelfakta

NAVN:
Infeksiøs lakseanemi (ILA)		BEHANDLING:
Ingen
AGENS:
ILA-virus, Fam. Orthomyxoviridae		INDRE TEGN:
Mørk lever, punktblødninger i en rekke organer
TEMPERATUR:
4 – 11 grader		YTRE TEGN:
Utstående øyne, blødninger langs buken, skjellommeødem
TIDSPUNKT:
Ofte på våren		HOVEDKJENNETEGN:
Mørk lever og punktblødninger
FOREBYGGING:
God smittehygiene og avstand til nabolokaliteter. Unngå HPR0 status på smolt.		SPESIELL OPPFØRSEL:
Egentlig ikke, varierer fra enkeltsvimere til svært mange svimere og høy dødelighet
SMITTEVEIER:
Horisontalt og vertikalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Gode smitterutiner mellom anlegg
  • Utelukkende bruk av stamfisk som er testet negative for ILA-virus
  • Virusfri smolt
  • Vaksine er tilgjengelig

ANDRE TILTAK

  • Ingen behandling tilgjengelig
  • Hurtig utslakting av syk fisk er viktig

Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Ytre funn ved ILA

I starten av utbrudd med ILA kan det lenge være kun en lett økning i bakgrunnsdødeligheten, og det er ofte svært lite svak og syk fisk å finne. I en slik fase kan det neste man ser være en og annen fisk med utstående øyne som svirrer målløst langsmed notveggen
Siden fisk som dør av ILA ofte har en betydelig sirkulasjonssvikt, er utstående øyne og blødninger under buken rimelig vanlig å finne i løpet av sykdomsforløpet. Dette er også ganske vanlige funn hos fisk med den kroniske formen for CMS.
Etter hvert som sykdommen skrider frem vil det ofte kunne finnes individer med voldsomme blødninger under buken.

Indre funn ved ILA

Et erketypisk funn ved ILA er fisk med en svært mørk lever og punktblødninger i fettvevet mellom blindsekkene.
Av og til kan leveren nesten fremstå som helt svart av farge. De punktblødningene man ser i fettvevet er ofte å se på en rekke øvrige organer i tillegg.
Siden en fisk som er svekket av ILA lekker blod ut i de fleste organer i kroppen, vil gjeller og hjerte ofte fremstå som svært bleke av blodmangel, mens leveren, som vi ser på bildet, vil ha opphopninger av blod.
Ved utbrudd på liten fisk første året i sjø, så vil blødninger i blindsekkene være det mest fremtreden funnet og ikke den karakteristiske mørke leveren. Det er ikke blod i selve blindsekkene, men i tarmveggen. Levrene har ofte en normal farge når liten fisk blir angrepet.
En fisk som er syk av ILA får ofte blødninger i mer eller mindre samtlige organer. Blødninger på bukveggen og særlig langsmed nyreranden, er ofte vanlige å se.
ILA er en av få sykdommer hvor det ofte oppstår blødninger i muskulaturen til fisken. Disse blødningene kan være omfattende og fordelt over hele fisken, men også avgrenset til enkeltområder eller bare sees som punktblødninger som på bildet over. Så finner du en syk fisk med blødninger i muskulaturen så bør absolutt ILA være en av de mest aktuelle kandidatene.