HSMB – Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse

Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse (HSMB) er en virussykdom som første gang ble beskrevet i Norge i 1999. Siden den gang har sykdommen spredt seg utover hele landet, og er i dag den hyppigst forekommende diagnosen i norsk oppdrettsnæring. Sykdommen opptrer i hele sjøvannsfasen, men hyppigst 5-9 måneder etter sjøsetting, og fører som regel til moderat dødelighet på merd- og lokalitetsnivå. Sykdommen har de siste årene også opptrådt i settefiskanlegg på yngel og ført til økt dødelighet i ferskvannsfasen i et stadig økende omfang. Selve viruset ser ut til å finnes overalt, og finnes ofte i oppdrettsfisk som ikke viser tegn til sykdom. Det er i tillegg påvist i villaks langs hele norskekysten. Viruset ser ut til å være svært robust og kan transporteres over lange avstander. Overlevelse i sjøvann er ukjent, men man antar at den er god.

Nøkkelfakta

NAVN:
Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse		BEHANDLING:
Ingen
AGENS:
Piscint reovirus (PRV), Fam. reoviridae		INDRE TEGN:
Stuvning i levra som gir gul lever med rød kant, hoven milt, hjertesprekk forekommer, væske i buk, fibrinslør på lever
TEMPERATUR:
3 – 18 grader		YTRE TEGN:
Ingen spesielle, slank og tynn fisk som dør
TIDSPUNKT:
Oftest 5-9 mnd. etter sjøsetting		HOVEDKJENNETEGN:
Fibrinslør på leveren og væske i bukhulen
FOREBYGGING:
Unngå smolt som er bærere av viruset		SPESIELL OPPFØRSEL:
Ofte mangel på svimere i merden
SMITTEVEIER:
Horisontalt, sannsynligvis også vertikalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Vaksine er ikke tilgjengelig ennå
  • Unngå å bruke stamfisk som er positive for PRV-virus
  • Virusfri smolt

ANDRE TILTAK

  • Bruk av funksjonelt fôr kan gi effekt i enkelte tilfeller
  • God spredning av fôr, hurtig utfôring
  • Unngå håndtering i størst mulig grad
  • Redusere episoder med stress
  • Ved tvungen håndtering kan sedasjon være av fordel


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Ytre funn ved HSMB – Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse

Ved kraftige utbrudd av HSMB vil man kunne se svak og mørkfargede svimere langsmed notveggen i den aktuelle merden. Normalt sett vil man ikke kunne se slike svake individer hvis det kun er snakk om et moderat utbrudd med lav avgang.
Ved et normalt utbrudd av HSMB ser man ikke de store ytre forandringene på hverken svimere eller nylig død fisk. Det er ingen spesielle ytre kjennetegn på sykdommen. Det kan observeres at fisken ikke har spist på en stund og man ser en innsunken mage.
Fisk som er død av HSMB ser ofte helt lytefri ut. Det er ingen gjennomgående tydelige forandringer. Har du tilsynelatende flott fisk i dødfiskhåven må du altså mistenke HSMB, i tillegg til CMS og hoppeskader i forbindelse med kollisjon med utstyr.

Indre funn ved HSMB – Hjerte- og skjelettmuskelbetennelse

Det vanligste indre funnet i en fisk som har dødd av HSMB er mye væske i bukhulen. Væsken kan ha forskjellig farge alt etter hvor mye blod som er innblandet.
Ofte finner man ikke noen andre tydelig tegn til sykdom enn at bukhulen er fylt med væske.
Bukhulen kan inneholde store mengder væske.
I tillegg til væske i bukhulen er det misfarginger av leveren som er mest fremtredende. I sammenheng med denne misfargingen finner man også ofte at leveroverflaten er dekket av en tynn gjennomsiktig hinne.
Hvis fisken har hatt sirkulasjonssvikt over tid, kan det dannes et fibrinslør over leveren.
Leveren kan ha mørke randkanter og dette er oftere å se på fisk av mindre størrelse.