AGD – Amøbegjellesykdom

AGD (Amoebic Gill Disease) er forårsaket av en amøbe med navnet Paramoeba perurans. Amøbesykdommen er knyttet til høy salinitet og høy sjøtemperatur. Sykdommen er stort sett påvist sør for Nordland fylke, men brer seg stadig lengre nordover i landet. Sjøtemperaturen i Troms og Finnmark er mest sannsynlig ennå for lav i vannet til at amøben kan forårsake skadelige infeksjoner på laks i disse områdene. Det første tegnet på AGD-utvikling er funn av slimete lyse flekker på gjellene hos fisk som for øvrig er klinisk frisk. Etter hvert som gjelleflekkene øker i antall og omfang, begynner fisken å svime, den kan få økt pustefrekvens og vise appetittsvikt. Fisken får pusteproblemer. Det er også vist at sterkt angrepet laks har økt blodtrykk, og det er derfor mulig at hjertesvikt bidrar til akutt AGD-relatert dødelighet ved stress. Fisk blir som regel smittet på høsten fra og med august. Sykdommen klinger av i takt med at sjø-temperaturene faller.

Nøkkelfakta

NAVN:
AGS - Amøbegjellesykdom, AGD - Amoebic gill disease		BEHANDLING:
Ferskvann og hydrogenperoksid
AGENS:
Paramoeba perurans		INDRE TEGN:
Ingen spesielle
TEMPERATUR:
Over 10 grader		YTRE TEGN:
Gjelleforandringer og redusert appetitt
TIDSPUNKT:
Høsten		HOVEDKJENNETEGN:
Synlige gjelleforandringer
FOREBYGGING:
Gjellescreening og gjelleovervåking		SPESIELL OPPFØRSEL:
Økt svimeraktivitet og appetittdropp
SMITTEVEIER:
Horisontalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Overvåkning av gjellehelse utover sommer og høst
  • Gjellescoring

ANDRE TILTAK

  • Ferskvannsbehandling
  • Hydrogenperoksydbehandling
  • Redusere episoder med stress
  • Unngå håndtering i størst mulig grad


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Funn ved AGD – Amøbegjellesykdom

Når fisk blir angrepet av amøber er det gjellene som er målorganet. I områder, og i de perioder hvor denne sykdommen opptrer, er det viktig å overvåke gjellenes tilstand for å avdekke amøbene så hurtig som mulig. Derfor gjellescores det på en rekke lokaliteter i Norge. Her ser vi gjellene på en fisk som har fått et påslag, og i dette tilfellet ble det karakterisert som score 2, siden det var 2-3 små slimete flekker å se.
De hvite pilene peker på lyse, slimete områder. Disse forandringene dekker mer enn 20% av gjellenes overflate og gir dermed score 3.
Gjellescoring er den viktigste metoden for å vurdere status og utvikling av amøbegjellesykdom. Scoringen brukes også som et verktøy for å bestemme om fisken skal behandles, eventuelt når i sykdomsforløpet behandling skal igangsettes, og til å vurdere effekten av behandlinger. Her ble scoren 2, siden det var 2-3 små slimete flekker.
Man skiller mellom aktiv AGD gjellescore og total gjellescore. Aktiv gjellescore er definert som forhøyede hvite og slimete flekker på gjelleoverflaten. Dette er ofte tegn på AGD i utvikling, og derav betegnelsen aktiv. Total gjellescore er definert som alle makroskopiske forandringer på gjellene, uavhengig årsak.
Vanlige leppefisk og rognkjeks blir også angrepet av amøber og blir vurdert på samme måte som laksen. Leppefisk og rognkjeks kan smitte laks med denne amøben. Rognkjeks ser ikke ut til å være like mottakelig som laks for parasitten.
Amøber generelt er forholdsvis store encellede organismer som lever både i sjøvann, ferskvann og fuktig jord. I ro har disse amøbene en rund form, men de beveger seg gjennom å skyte ut såkalte falske føtter som gjør at de ser svært ulike ut i et mikroskop (pil). Med et trenet øye kan man ta ut en prøve fra en slimflekk og se amøbene i mikroskop.