CMS – Kardiomyopatisyndrom

Kardiomyopatisyndrom (CMS) er en virussykdom som kun forekommer hos atlantisk laks i sjøfasen. Sykdommen ble første gang beskrevet i Norge på midten av 1980-tallet. Sykdommen rammer hjertet til fisken og det er ofte stor fisk andre året i sjø som blir rammet. Det er ofte den største og feiteste fisken i merden som dør. Det er ofte svært høy dødelighet forbundet med sykdommen og det kan være opptil flere hundre død- fisk for dagen på merdnivå. Det er imidlertid to former for CMS. Den ene er svært akutt og fisken dør brått av hjertesvikt og gjerne mens den spiser. Slik fisk har ingen ytre tegn til sykdom og er stor og feit og man finner ofte mye fôr i magesekken til fisken. Den mer langdryge formen for sykdommen er forbundet med at hjertet til fisken svekkes gradvis, fisken mister matlysten og får utstående øyne, blødninger under buken og innvendig kan man finne mye væske i bukhulen og en sterk misfarget lever.

Nøkkelfakta

NAVN:
Kardiomyopatisyndrom		BEHANDLING:
Funksjonelle fôr kan prøves
AGENS:
Piscine myocarditis virus (PMCV), Slekt Totiviridae		INDRE TEGN:
Stygge leverforandringer, blod i hjertesekk, fôr i tarm og mage
TEMPERATUR:
7-18 grader		YTRE TEGN:
Stor feit fisk som dør brått uten ytre forandringer
TIDSPUNKT:
Oftest fra andre sommer i sjø		HOVEDKJENNETEGN:
Ingen svimere i merden, men høy dødelighet, ofte på den største fisken
FOREBYGGING:
Vanskelig, mulig økt fokus på stamfisk og rogn i forhold til vertikal risiko		SPESIELL OPPFØRSEL:
Stor fisk som dør brått under fôringsstress
SMITTEVEIER:
Horisontal, men smitter dårlig mellom smoltgrupper, viruset overføres vertikalt

FOREBYGGENDE TILTAK

  • Vaksine er ikke tilgjengelig ennå
  • Fjerning av viruset i stamfisk
  • Virusfri smolt

ANDRE TILTAK

  • Bruk av funksjonelt fôr kan gi effekt i enkelte tilfeller
  • God spredning av fôr, hurtig utfôring
  • Unngå håndtering i størst mulig grad
  • Forsert utslakting
  • Redusere episoder med stress
  • Ved tvungen håndtering kan sedasjon være av fordel


Denne siden er utarbeidet av fiskehelsepersonell i Åkerblå AS.

Ytre funn CMS – Kardiomyopatisyndrom

Ved den akutte formen, som også er assosiert med høy dødelighet, er det ofte den største og feiteste fisken som dør.
Ved den akutte formen, som også er assosiert med høy dødelighet, er det ofte den største og feiteste fisken som dør. Ved akutte utbrudd av sykdommen er det ofte ingen ytre tegn til at fisken er syk. All dødfisk ser fantastisk flott ut. Man trenger faktisk ikke å observere en eneste svimer, tross høy daglig avgang.
Når man har den mer langsomt fremskridende formen som man også kaller kronisk, så ser man flere klassiske tegn til hjertesvikt som blant annet utstående øyne og små punktblødninger på huden under buken. Disse blødningene ser man ofte når hjertet er sykt og blodkretsløpet til fisken ikke fungerer ordentlig.

Indre funn CMS – Kardiomyopatisyndrom

Ved den akutte formen for CMS finner vi ofte at fisken ikke har vært spesielt syk før døden inntraff. Her ser vi en fisk med et fersk blodkoagel i hjertehulen. Derfor kalles sykdommen ofte «hjertesprekk».
Ved den akutte formen kan man allikevel se tegn til at fisken har hatt sirkulasjonssvikt over tid og et fibrinslør over leveren er et slikt.
Leveren kan ha ulikt utseende når stor og feit fisk blir rammet av CMS.
Klare tegn til at hjertet ikke fungerer som normalt og blod hoper seg opp i organer og væske skilles ut i bukhulen.
Kroniske formen for CMS, hvor dødeligheten ikke er spesielt forhøyet og sykdomsforløpet drar ut i tid, ser man at fisken har hatt nedsatt almenntilstand, opphørt appetitt og klare tegn til sirkulasjonssvikt som blant annet væske i bukhulen.
De siste årene har man oftere sett større forandringer på leveren ved den akutte formen. På dette bildet ser man i tillegg ferskt fôr i magesekken til fisken, noe som indikerer at den spiste helt til den døde brått av akutt hjertesvikt.